Ullevål hageby ble bygget på grunnen til det som en gang var

Store Ullevaal gård.

Ullevål kan bety den norrøne guden Ulls rydning eller høyde. Gården tilhørte Oslo bispestol frem til reformasjonen. Den ble så krongods før den i 1662 kom i privat eie. Gården har hatt mange eiere gjennom tidene. I 1762 ble den solgt til danskfødte J. L. Lengnick, generalauditør og en av Kristianias rikeste menn. Han fikk anlagt en barokkhage i "fransk stil" omkring 1754–1776. Muligens var hagen tegnet av den tysken gartneren J.C. Gäblein fra Bayreuth.

Store Ullevold

Store Ullevold i 1770–årene. Kobberstikk av ukjent kunstner.

Hagen lå i terrasser nedover tre høyder. Terrassemurene er fremdeles bevart. På den øverste terrassen lå selve prydhagen med elegante regelmessige bed som var innrammet av lave klippete rabatter av buksbom typisk for en barokkhage. Nedenfor øverste del av hagen kom man langs en smal gang ned til kjøkkenhagen med grønnsaksbed og glassbenker på neste terrasse. På hjørnet av terrassen lå det store drivhuset eller orangeriet. Orangeriet var på to etasjer. Her ble det dyrket mange varmekrevende blomster og andre vekster. I den grotteformete underetasjen sto vedovnen som varmet veksthuset. Ved å gå gjennom orangeriets vindeltrapp eller steintrappen ved siden av, kom man ned på den laveste terrassen. Her var det også glassdekte drivhusbenker og frukttrær i rette linjer. Resten av skråningen var i Lengnicks tid formet som naturpark med unntak av en linjerett lindealle.

Lengnicks hage

Grunnriss av Lengnicks hage ved sogneprest i Eidsberg J.N.Wilse (1735–1801). Wilse skrev en meget utførlig beskrivelse av hagen.

Brukseier Bernt Anker overtok Store Ullevaal i 1789 men ga gården til John Collett i 1793. Colletts hustru Marthine Elieson var Ankers pleiedatter. Det sies at Collett ved et selskapelig måltid skal ha funnet gavebrevet under sin serviett. John Collett hadde Store Ullevål som sommerresidens og drev gården som et mønsterbruk etter engelske prinsipper. Dette ga ringvirkninger for jordbruket i Norge. Få hageanlegg i Norge er så godt beskrevet som hagen på Store Ullevaal. Den var, i følge kunsthistorikeren Carl W. Schnitler, en av de mest kjente severdigheten ved Christiania omkring 1800 og ble derfor skildret både av tilreisende nordmenn og av utlendinger.

John Collett

John Collett, malt av Carl Fr. von Breda

Engelskmannen Edward Daniel Clarke besøkte gården i 1799 og skriver bl.a. "...Hagene var anlagte etter engelsk mønster, og husets beliggenhet ved foten av et fjell gav det hele et storslagent preg..." "...Hans staller og drivhus ble så vist fram, og overalt la vi merke til samme renslighet og strenge orden. I drivhusene var det ananas, epler, meloner og ferskener ..."

Parkanlegget ved Store Ullevaal ble først utviklet for alvor etter at John Collett fikk gården av Bernt Anker. Han beholdt både terrassen og bedene i barokkstil. Rundt hagen var det en høy mur av bindingsverk som var dekket av espalierte fruktrær. For å beskytte trærne mot frosten hadde muren et lite halvtak. Orangeriet ble flyttet lengre ned i bakken og ombygd.

Collett anla også flere dammer hvorav bare den ene på Damplass er bevart. I en av dammene var det opprinnelig en liten øy midt i. Der lå det fortøyd en kunstig fregatt som man salutterte fra ved festlig anledninger. Utover den opprinnelige hagen anla Collett en stor park i såkalt engelsk landskapsstil. Store deler av gården ble på en eller annen måte del av parken.

 

Orangeriet

Orangeriet fotografert av Robert Collett
mot slutten av 1800-tallet.

Det ble også bygd små paviljonger og grotter, anlagt slyngete veier og tregrupper som til sammen skulle gi parkens besøkende et vekslende samspill mellom "kunst" og "fri natur". Rundturen i hagen under de store festene som Collett var kjent for var nøye planlagt og regissert, med musikalsk underholdning og servering av mat og vin. Syrinbusker ble plantet som runde lysthus, løvhytter ble laget, muligens av flettet kvist. En smie ble utformet som "Vulcans tempel". Tempelet var en de første blikkfangene gjestene så da de kom til gårds. En annen paviljong, "Floras tempel", var dekket utvendig med never. Inne i tempelet hang portretter av Linne og Wahl. Det var også flere "templer" som "Erkjendtlighetens tempel", og andre til ære for gamle guder som Bacchus og Ceres.

Carl F. Vogt

Fra parken på Ullevål gård. Carl F. Vogt ca. 1825.

Da Collett døde i 1810 tok det festlige livet brått slutt og boet gikk konkurs i 1829. Gården var kort tid i statlig eie og ble etter hvert delt i to, Store og Lille Ullevål. Oslo kommune kjøpte Lille Ullevål i 1884 (134 mål) for å bygge epidemisykehus og deretter Store Ullevål i 1909. Det er på disse eiendommene Ullevål hageby og Ullevål sykehus er anlagt.

M. W. Eckhoff

Ullevaal gård ca. 1825. Tegnet av M. W. Eckhoff.

Kartet viser at det meste av parkanlegget var borte i 1905. Haakon Muus arvet gården i 1866. Etter at hovedbygningen brant ned, ble den gjenoppbygget i mur på basis av den gamle grunnmuren. Parken mistet antakeligvis sitt staselige preg. Allébeplantningen vi ser på kartet langs Sognsveien er i dag borte. Dammene på kartet kan imidlertid stamme fra Colletts tid, da han anla en egen fiskepark på eiendommen.

Kart, Ullevål Gård

Kartet er tegnet av Sverre Thoresen i 1905. (Oslo kommune Byarkivet).

John W. Edy

"Ulevold afdøde John Colletts bolig". Store Ullevaal gård i bakgrunnen. Håndkolorert akvatint av John W. Edy ca. 1820.

Hovedhuset ble i 1916 helt bygd om da det ble omgjort til Waisenhus, (Christiania Opfostringshus, skole og barnehjem) og brukes i dag som spesialskole.

Vestre Aker Skole

Store Ullevål gård, nå Vestre Aker skole.

Mye er gått tapt på de to hundre årene siden hagen hadde sin glanstid. I dag er det bevart mer av Lengnicks barokkhage enn av Colletts park. Bl.a. eksisterer fremdeles lindealléen som Lengnick fikk plantet, noe overgrodd. Den store terrassen med de veldige murene foran hovedbygningen ligger der som i Lengnicks tid. Hagen domineres av en stor plen med noen epletrær, og holdes i hevd. I de senere år har hageinteresserte beboere og lokalhistorikere vandret i området for å gjøre seg kjent med hvor de forskjellige elementene i John Colletts hage har ligget.

Terrassemurer

Store Ullevål gård med rester av de gamle terrassemurene.

Fra barokkhagen Fra barokkhagen

Fra det som en gang var den gamle barokkhagen.

Kilder til historisk bakgrunn om Store Ullevål gård: artikler av Anne Hals og Ellen Holm Stenersen i Hagebybladet nr. 4/1997, nr. 3/1999, nr. 2/2001, nr. 4/2006, Wikipedia, ullevål.no, Oslo kommune byarkivet, Ullevål Hageby av Einar Lie, 1942, Sogn Kultur og historielags nettside, Byminner nr 3/1992 (Oslo Bymuseum).