Praktstorknebb Rosekrage Rosen Maiden's Blush Karpatklokke Fagerbusk Daglilje

Min hage i Hagebyen

er ennå ikke ferdig og den vil nok aldri bli helt ferdig. Det blir vel heller til at jeg en dag vil være ferdig med å ha hage. Vi overtok hagen i 1987. Hagen er en parsell som følger med leiligheten vår i Ullevål hageby. Den tidligere eieren var en gammel og skrøpelig dame. Stell av hagen var ikke en høyt prioritert oppgave hos de som hjalp henne i hverdagen. Det er ingen overdrivelse å si at den var helt gjengrodd. Det som engang hadde vært plen var nå høyt ugress, gjengrodd bringebærkratt og mange små selvsådde kirsebærtrær.

Heldigvis fantes det ikke skvallerkål i denne hagen! Leiligheten trengte fullstendig oppussing, så arbeide med hagen måtte vi nok vente med. Desto bedre tid til å tenke oss om og planlegge hagen før vi satte i gang med ljå, jordfreser, spett og spade.

Den aller første Kristi himmelfartsdagen som eier av hagen tittet jeg lengselsfullt ut av vinduet og så naboer i sving med raking og rydding i hagen, mens jeg måtte fortsette å pusse og sparkle innendørs!

Om vi bare hadde visst da hva vi vet nå så hadde vi vel gjort enkelte ting annerledes. Det er det som heter etterpåklokskap.

Hele hagen skråner, så vi brukte prinsippet "dig and fill" for å lage en sitteplass for bord og stoler og grill. Denne plassen kunne ha vært større. Det er hyggelig med grillmiddager – med plass til mange. Innimellom det gjengrodde villniset dukket det opp etter hvert noen av hagens gamle stauder – peoner, gullkorg, gullris, prydsvinerot, gravmyrt og iris. De fleste av disse ble etter hvert omplassert i hagen (opptil flere ganger) og lever videre i beste velgående.

Noen selvsådde trær som viste lite tegn til å bære frukt ble fjernet etter hvert. Et stort bjerketre står i et hjørne av hagen og stjeler lys og vann men får stå. Et gammelt epletre gir sure og lite fristende epler, men blomstrer fint og er en skjerm mot lekeplassen ved siden av hagen. Fuglene er glade for eplene som henger igjen vinterstid.

Hagen er under stadig forandring – planter og busker flyttes eller dør ut. Eller blir fjernet fordi jeg ikke lenger trives med dem. Nye kommer til. Staudebedene blir stadig bredere. Litt plen må vi la stå igjen. Men plenen skråner så det blir aldri aktuelt med krokketspill uansett!