Er interessen for hagearbeid noe jeg har arvet fra min

familie?

Min oldemor på morssiden, Karen Onstad, bodde i et stort hus som ble kalt for Birkely. Til huset hørte det en stor hage. Jeg kan ikke huske min oldemor som jeg kun traff da jeg var veldig liten. En grandtante arvet huset og hun tok godt vare på hagen. Mine barndomsminner fra denne er en hage med mange blomster og roser. Men det var lysthuset av syriner som gjorde mest inntrykk på meg som barn.

Ved min oldemors død i 1955 trykte Moss Avis en nekrolog der det sto blant annet:
"...Vennene har i alle år vanket ut og inn i Birkely og har vært gjenstand for en omsorg og en vennlighet som har gitt dem en rekke lyse minner å ta vare på. ... (Hun) var svært glad i å stelle med haven og det gjorde hun med stor dyktighet..."
Fine minneord å få ved livets slutt!

Gamle sort/hvitt-bilder fra familiealbum viser mange blomster i min farfar, Bjarne Koren og hans kone Ellas hager. I følge min onkel kan han ikke huske å ha sett min farfar med noen form for hageredskap i hånden. Han var nok glad i hagen, men da som nyter og ikke som yter. Det var nok hans kone som sto på hodet i blomster — og jordbærbedene. Men farfar likte blomster!

Min oldefar Kristian Erhard Koren var prest i Steigen og om han er det fortalt at han var en stor planteelsker, og at han og min oldemor Maja Elisabeth la ned mye arbeid i hagen som allerede var anlagt på prestegården.

Prestegårdshagen på Steigen

Denne hagen var grunnlagt i 1872 av min oldefars forgjenger prost J. Wisløff og hans kone i samråd med professor F. C. Schubeler ved universitet i Christiania, som ville at anlegget skulle være en vitenskapelig forsøksmark for hva som kunne vokse og bære frukt ved en så nordlig breddegrad. Med hjelp fra stedets konfirmanter ble hagen beplantet med over 600 arter med stauder, nyttevekster, busker og trær. Store praktfulle trær har bidratt til en skyggefull plen og kan være en av årsakene til at kun et fåtall av de mange staudene har overlevd.

I Tromsø stifts årbok 1915 kan vi lese at i hagen var det en mengde trær "større og mindre, med skinnende løv og mangefarget blomster..." Denne delen av hagen var parken. Rundt hele hagen var plantet et lébelte av større og mindre trær.

Prestegårdshagen er i dag en severdighet åpen for publikum. Hagen som ble anlagt i 1872 inneholder mange sjeldne trær og blomster, den geografiske beliggenheten tatt i betrakting. Her finnes eiketrær, blodbøk, hestekastanje m.m.

Hagen til mine besteforeldre i Moss var stor, med mange fruktrær og med god plass for barnebarna å leke. Det var litt av en jobb å klippe den store plenen. Under krigen ble plenen ofret for dyrking av poteter og grønnsaker.

I tillegg ble det dyrket tobakk for de røykende medlemmene av familien.