Strandkattehale

Vær tålmodig

Våren kommer hvert år og jeg klør i fingrene etter å rydde og ruske opp i bedene. Visne stauderester skal vekk, roser klippes og plenen rakes. Men det gjelder å være tålmodig. Veldig tålmodig. Mer enn en gang har jeg studert en staude og bestemt meg for at den ikke har overlevd vinteren. Jeg begynner å grave opp bare for å oppdage mange små skudd like under jordoverflaten. Da er skaden som regel skjedd og det hjelper ikke om jeg dytter rotklumpen forsiktig ned i jorden igjen. Strandkattehale er en slik staude, som i min hage bruker lang tid på å vise tegn til liv.

Strandkattehale
Strandkattehale

Strandkattehale

Høstfloks kan også se død og vissen ut når jeg klipper ned den om våren. Med stive og inntørkede stengler. Da tenker jeg at planten nok burde vært gravd opp og delt for lenge siden. Men så viser det seg at det allikevel er liv i planten. Igjen: det gjelder å være tålmodig.

Høstfloks

Høstfloks

Høstfloks

Villige høstfloks på rad og rekke

Aïcha

Aïcha

Jeg har hørt at roser må få en sjanse helt til Sankthans for å vise tegn til liv. Men det er vanskelig å følge dette rådet. Når vi er kommet et stykke ut i juni har jeg lyst til å plante noe nytt der jeg tror en plante er gått dukken. Våren 2013 så rosen Aïcha helt død ut. "Dessverre" fikk jeg ikke tid til å fjerne den med det første — og godt var det, for mot slutten av juni vokste det ut et kraftig nytt skudd. Så jeg burde nok ha vært mer tålmodig med min flotte American Pillar slyngrose som så helt død ut. Den ble gravd opp og rotklumpen kastet. Kanskje den ville ha kommet seg hadde jeg bare vært litt mer tålmodig ...

Naboen rensket også opp en "død" rose fra sitt bed på forsommeren — og i august oppdaget vi at den levde i beste velgående oppi en sekk med hageavfall som ikke var blitt kastet ennå. Naboen rakk ikke å plante den i jorden før hagesesongen tok slutt og det blir spennende å se om den også overlever vinteren i en svart søppelsekk.