Rosen Stanwell Perpetual ble plantet i hagen vår i 2011. Den ble kjøpt på et rosegartneri i Asker (nå dessverre nedlagt, innehaveren hadde stor fagkunnskap som han gjerne delte med sine kunder!)
Det er en buskrose fra 1838, en av de få historiske rosene som er remonterende. Hovedfloret begynner i slutten av juni og fortsetter i juli, men den blomstrer jevnt og trutt gjennom hele sesongen. Noen år har den fortsatt med enkelte få blomster til langt ut på høsten.
Det tok 2-3 år før den etablerte seg godt, men til gjengjeld har den ikke skuffet når den først ble varm i trøya. Dette er en nøysom rose. Blomstene er først en blek rosa som går over til hvitt etter hvert.
I boken Rosen kärlek, konst, doft och botanik av Christina Högardh-Ihr og Lars-Åke Gustavsson leser jeg blant annet at den engelske roseforedleren Lee fant denne interessante hybriden i en hage i Stanwell nær London.
Den anses å være en spontant oppstått hybrid mellom en ukjent høstdamascenererose og Rosa spinosissima eller en nær slektning av denne. Forfatterne skriver også at Stanwell Perpetual klarer seg bra i mager jord og på nordvendte vokseplasser.
Juni 2014, rosa og hvite blomster på Stanwell Perpetual. Jeg gjødsler 2-3 ganger med rosegjødsel på våren og frem til Sankthans. Fyller regelmessig på med "Oslokompost" kjøpt på gjenbruksstasjonen der vi leverer hageavfall.
Hovedfloret er i juli, med blomstringer fortsetter i mer beskjeden grad utover sommeren og til langt ut på høsten.
Jeg setter ekstra pris på alt som blomstrer i hagen min når høstfargene overtar, som her i oktober.