Herregården i Larvik

Herregården i Larvik ble oppført omkring 1675 som residens for Ulrik Frederik Gyldenløve, stattholder i Norge og greve av Laurvig (Larvik). Bygget var en av landets første i barokk stil. I Magne Bruuns bok Norske hager gjennom tusen år kan vi lese at hagen er den tidligste symmetriske hagen vi kjenner i Norge. Hagen var anlagt i renessansens formspråk.

Herregårdshagen lå på østsiden av bygget og strakte seg antagelig i ca. 100 m bredde ca. 200 m lengde mot sør. Hagen har trolig vært terrassert i flere nivåer. En bred midtgang dannet en sentral midtakse som fortsatte i en allé ned mot sjøen. På hver side av midtgangen lå fem regelmessige kvarterer og to rektangulære bassenger. Midt i hagen lå en rund plass med fontene.

Billedhuggeren Magnus Berg lagde mange små skulpturer og ornamenter til hagen. Mye tyder på at hagen ble velholdt i mange år, men i løpet av 1800-tallet ble nesten hele hageanlegget lagt ut til skolebygg og andre formål. I dag ligger bare en liten rest av det nordvestre hjørnet igjen i den lille parken som omgir Herregården.

Fra Herregården i Larvik
Fra Herregården i Larvik Fra Herregården i Larvik
Fra Herregården i Larvik
Fra Herregården i Larvik
Fra Herregården i Larvik Fra Herregården i Larvik
Fra Herregården i Larvik
Fra Herregården i Larvik

Kilde til tekst: Magne Bruun: Norske hager gjennom tusen år, Andresen og Butenschøn. Oslo 2007.