En hage i Forfjord på Hinnøya

Jeg kom til denne hagen en kveld i slutten av juli sommeren 2019.

Det som trives her ser ut til å trives godt! Hardføre stauder som har vært i hagen i mange tiår. Og som har vist at de klarer seg bra så langt nord i landet.

Her så jeg martagonliljer i store tuer! Lupiner i forskjellige farger både i bed og mange selvsådde på jordene utenfor hagegjerdet.

Skogskjegg og duppesoleie. Prydsvinerot og valurt i flotte blåfarger langs med grunnmuren. Hageiris, storhjelm og akeleier samt flere andre stauder, som avblomstrede brannliljer. Rosa rugosa.

Hagen hører til på naboeiendommen til gården som var hageeierens barndomshjem. Hit flyttet hennes foreldre da deres sønn overtok gården i 1985. Da var det ingen hage der, kun et grantre på hver side av huset og fagerfredløs langs den ene veggen. Men så snart de var etablert på den nye eiendommen, begynte foreldrene å rydde foran huset og arbeide opp en hage der. Mange av plantene var flyttet over fra det tidligere hjemmet deres, så det gikk ganske fort å få den nye hagen i orden. Moren hadde gjort klar eksemplarer av plantene hun ville ha med til den nye hagen.

Hagen ved hjemmet de flyttet fra ble påbegynt i 1947, og hageeieren forteller om sin mor: «Jeg vet at hun dyrket grønnsaker, blant annet spinat, på jordstykket mellom fjøset og veien. Men jeg er usikker på om hun også hadde plantet blomster der.

Etter hvert som tomta rundt huset ble ryddet startet hun å plante. Det kom solbærbusker og ripsbusker og villbringebær. Jordbærhagen kom seinere. Hun fikk tak i stauder og laget et stort bed foran huset. Og der vokste nok en god del av de plantene som nå finnes i min hage. Jeg husker at hun en sommer laget et nytt bed langs en kant som var bygget opp med ei trapp av steinheller i midten. Jeg husker løvemunn og mørkerøde asters, og jeg tror de andre sortene var ringblomster og stemorsblomster. Jeg vet at det ble lagt merke til. Det var ikke så mange i bygda som laget hager så målbevisst som det hun gjorde.

Seinere husker jeg at hun kjøpte en rosa peon og plantet den midt på plenen, og der kom det også skogskjegg, nyperoser og andre rosebusker. Forskjellige slag spirea ble satt i et hjørne av hagen, slik at det ble et "rom" under ei stor bjørk som allerede sto der. Ei hvit klatrerose (kanskje het den Polarrose) var plantet ved inngangen og rakk nesten opp til mønet. Reinfann fikk vokse langs en del av hagegjerdet og langs veggen ved inngangen, og ved bekken ble det satt opp et gjerde der humleplanter kunne få klatre. Slik laget hun flere steder der vi kunne sitte på en benk og ved selvlagede hagebord.

Så da skjønner jeg at det var mye fint å ta med seg over fra den gamle hagen til den nye i 1985. Hageeieren forteller at i den nye hagen måtte de etter hvert fjerne humleplantene og begrense rynkerosene. Disse var planter som holdt på å ta over noen av bedene. Spireaen fikk utbre seg langs gjerdet på vestsiden. Det kom til nye planter og moren ga også planter videre til naboer. Flere hadde begynt å anlegge hager, og hun forteller «jeg tror nok hennes er den med størst variasjon av planter».

Jeg kom hit i slutten av juli, men tidligere i hageåret vokser det også andre planter i hagen. Krokus og påske- og pinseliljer kommer opp i det store bedet tidlig på våren. Hageeierens mor plantet hvitveis, og de finnes nok der fremdeles. På eiendommen vokser det også multer og mange forskjellige villblomster.

En frodig hage skapt av en som fikk gjort mye med sin store interesse for planter og hager. Og hun deltok i stell av hagen til hun var over 90 år gammel! Hun kunne også glede seg over at hagen på gården ble tatt godt vare på av hennes sønn og svigerdatter. Og de har fortsatt å utvikle den hagen med nye planter.